Asbjørn Lind - breddebilde

Boklansering Fauske gårdshistorie bind 3

Mandag 25. juni kl.18 blir det boklansering av den tredje boka i firebindsverket Gårdshistoria om Fauske - historien om gårdene og folkene som bodde på Fauske, fra de eldste tider vi kjenner og fram til i dag.

Bind 3 tar for seg gårdshistoria til området Røvik-Kistrand. Forfatter Asbjørn P. Lind og bygdeboknemnda fant det derfor naturlig å legge boklanseringa til Valnesfjorden, nærmere bestemt på Fellesheimen.
- Vi håper på godt oppmøte denne mandagskvelden, sier Lind.

NB! Spesialpris: Bind 3 kan du få kjøpt under boklanseringa for kun kr.550 (vanlig pris kr.650)

Forfatteren skryter av både bygdeboknemnda og lokalbefolkninga i arbeidet med Gårdshistoria om Fauske:
- Bygdeboknemnda har gjort en stor innsats med å hente inn fotografier og de har møtt stor velvilje blant Fauskes befolkning underveis i dette arbeidet. Folk har vært villige til å både fortelle og dele gamle fotografier, sier Lind.
I Fauskes gårdshistorie finner man en god del fotografier fra både hverdagsliv og fra større begivenheter som bryllup og høytidelig familiefotografering, til fotografier av gårdsbruk og landskap. Med gårdshistoria ønsker Lind å trekke fram i lyset de kvinner og menn som levde livene sine på gårdene i Fauske. Han jobber allerede med neste og siste bok i verket.
- Gårdshistorie for Fauske blir komplett når vi fullfører bind fire i 2020, sier Lind.
 

Om prosjektet:
I 2009 vedtok kommunestyret at Fauske kommune skulle dokumentere Fauskes gårdshistorie i ord og bilder. Bygdeboknemnda skulle bistå i arbeidet med å skaffe bilder og Asbjørn Lind ble utnevnt til forfatter/redaktør for Fauskes gårdshistorie. Arbeidet med å utvikle bokserien starta sommeren 2012, og er et samarbeid mellom forfatteren og bygdeboknemnda i kommunen. Firebindsverket tar for seg hvert gårdsbruk og utviklinga fra bruket ble grunnlagt og fram til i dag. Første bind omhandler området Rødås-Klungset bestående av disse gårdene: Rødås, Grønås, Røyrvik, Djupdal, Kvitblik, Åsbakk, Medås, Hjemås, Åseng, Tverrå, Tortenli, Klungset Østre og Klungset Vestre

Andre bind omhandler området Øynes-Sulitjelma bestående av disse gårdene: Leivset nedre (ytre), Leivset øvre (indre), Moen, Solvik, Storvik, Sjønstå, Stormo, Sulitjelma, Sjønstådal, Tveråmo, Ildhusmark, Lakså søndre, Lakså nordre, Laksåmark, Stifjell, Hjemgam, Os, Mosti, Vatnan, Finneid, Fauske østre, Fauske vestre, Erikstad, Lund, Knurvik og Øynes

Tredje bind omhandler området Røvik-Kistrand bestående av disse gårdene: Røvik, Holstad, Venset, Hundholmen, Hestdekker, Vollan, Ness, Alvenes, Stemland, Stokland, Haug, Haukland, Løkås, Straumsnes, Furnes, Nordvik og  Kistrand.

Gårdshistoria er bygd opp rundt hvert enkelt bruk og med de eldste oppsitterne først. Det er forskjell på benevnelsen "gård" og "bruk".  En gård har eget gårdsnummer og består som oftest av flere bruk som igjen har egne bruksnummer. Et bruk er gjennomgående benytta for familiens enhet selv om den enkelte oppsitter er omtalt som gårdbruker. Slektsrelasjonene generasjonene imellom på hvert enkelt bruk er forsøkt klarlagt. Alle som er funnet i Slektsbøkene for Skjerstad og Fauske er referert til bind og sidetall, slik at en enkelt kan lete seg fram til familiens sammensetning og data i detalj. For å spare plass er alle barna utelatt, unntatt de som overtok bruket etter sine foreldre.

Om gårdene:
det kan være tilfeldig hvilke områder som hører inn under en gård, eller som det offisielt heter; matrikkelgård. enhver matrikkelgård har sin eget gårdsnummer. Går man til gårdens tilblivelse, var det kun en oppsitter eller familie.I hovedsak bodde det kun én eller to familier per matrikkelgård ved inngangen til 1600-tallet.Men utviklinga førte til at gårdene ble delt og den fikk etterhvert to og flere bruk.

Om brukene:
Forfatter og redaktør Lind har ved hjelp av skattelister, skjøter, bygselbrev, skylddelinger og vurderinger utarbeida oppsitterkart for hver enkelt matrikkelgård.

Kilder:
Skattelistene fra 1609 og fram til 1870-årene har vært svært viktige for å se hvem som har drevet hvert enkelt bruk. Slektsbøkene for Fauske er også benytta. Og utover 1900-tallet er enkelte kladdelister for inntektsskatt bevart og disse har vært svært verdifull for å gi opplysning om fehold. Dessuten er det gjort en del intervju med nålevende personer. Alt dette danner grunnlaget for omtalen av hver enkelt familie.

Feil og mangler:
Der det mangler et bilde av oppsitterne på et bruk, kan det ha sine naturlige årsaker som at det ikke finnes fotografier av disse, eller at man ikke har klart å samle inn dette.
Skylddelte eiendommer og rene tomter som ikke har vært i bruk som egne driftsenheter er ikke omtalt direkte i bøkene. Det samme gjelder utmarkseiendommer.

Fakta og vurderinger:
Mye av det som kommer fram om familier g enkeltpersoner er fakta. Dato for bygselkontrakt, skjøte og innhold fra skifter er eksempel på slikt. Omtalen av hver enkelt familie er bygd opp med en fast ramme, men bøkene er mye mer enn oppslagsbøker. Den er oppbygd med et mål om å beskrive hver enkelt familie. Er du på søken etter dine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre finner du dem med opplysning hvor de bodde, hva de drev med, hvors tor del av matrikkelgården de brukte og kanskje får du også et inntrykk av hvordan de hadde det. Det er den enkelte familie som er grunnenheten og familien har derfor fått sin egen omtale uten hensyn til hva som er skrevet om de som tidligere drev bruket.

Arbeidet med siste bind - bind 4 - er i gang og bygdeboknemnda samler inn bilder av de som drev gårdene i første halvdel av 1900-tallet. Dersom du eller noen du kjenner har bilder, gjerne ta kontakt med bygdeboknemnda som samler inn disse. I siste bind vil det også bli tatt inn et fullstendig navneregister samt et eget register over alle gårds-og bruksnavn for alle fire bind.

Fauske kommune ved Fauske Bygdeboknemnd har gjennom flere år bidratt med innhenting og anskaffelse av arkivmaterialer fra offentlige arkiv som Riksarkivet og Statsarkivet. Ikke minst har private bidragsytere bidratt med fotografier som har vært svært viktig i arbeidet med Gårdshistorie for Fauske. Et rikt fotoarkiv har gitt Fauske gårdshistorie liv.

Fauske Bygdeboknemnd har fire medlemmer: Ragnhild Dreier, Roland Rolandsen, Gunnar Rabben, Lillian Slettvoll

Utgiver er Fauske kommune. Bøkene (bind 1-3) får du kjøpt på Sørvistorget på kommunen og på Fauske bibliotek (sommeråpent man-fre kl.10-15), fra og med tirsdag 26. juni.


Priser:
Bind 1 kr.600
Bind 2 kr.650
Bind 3 kr.650

Pakkepris:
Bind 1-3 kr.1500
Bind 1+ 3 kr.1000
Bind 2+3 kr.1000

Bøkene er også til utlån på hovedbiblioteket på Fauske og i Valnesfjord filial (stengt for sommeren, åpner ved skolestart på «nyskolen) og i Sulitjelma filial.

Tips en venn Skriv ut