Talen til Jørn Stene (som ble oversatt til serbisk av Jasmina Kozic):
TALE JUGOSLAVIA- MINNEMARKERING JUNI-75 ÅR SIDEN JUGOSLAVISKE KRIGSFANGER KOM TIL NORDLAND.
Kjære venner. I dag skal vi markere her på Fauske at det er 75 år siden Jugoslaviske krigsfanger kom til Nordland. Vi står nå i Melenci park på Fauske. En park som har sitt navn fra et vennskap mellom Melenci og Fauske gjennom hele 40 år.
Men det er ikke et hvilket som helst vennskap. Bakgrunnen handler rett og slett om liv og død. En historie om unge menn som hadde kjempet mot okkupasjonsmakten i skogene og fjellene i Jugoslavia. De ble tatt til fange og fraktet hit til Salten for å jobbe på vei og jernbane. Fra et land og et folk som virkelig fikk gjennomgå.
Men det handler også om lokale menn og kvinner her i Salten som så grusomhetene og ville hjelpe. Også etter at krigen var slutt. Etter som årene har gått har mange av de pårørende ønsket å komme hit for å se hvor deres kjære slet og arbeidet og døde. For det var få som kom hjem igjen. Fra Melenci ble det tatt noen og 30 unge menn hit. Bare 1 av dem kom hjem.
De døde er gravlagt i Botn, ikke langt herfra. Fra lykter og blomster på gravene i Botn kan vi se at det stadig er folk innom og «ser» til sine kjære. Tross grusomhetene, skal vi huske at de har satt sine spor, disse unge menn. Det vi i dag kaller blodveien er et navn som bærer sitt navn med rette, for vi kan bare ane hva de gikk igjennom av grusomheter. Okkupasjonsmakten viste ingen nåde. Mange husker historien når man kjører denne vegen.
Mange var de som knyttet kontakter og vennskap på tvers av landene, og i 1977 ble det underskrevet en vennskapsavtale mellom Melenci og Fauske. Denne kontakten har vi fortsatt. Opp gjennom årene har kontakten variert, men det har likevel vært jevnlig besøk, og det er veldig hyggelig at vi i dag har besøk av representanter fra Melenci.
Vi ønsker fra Fauske å benytte denne markeringen til å feste vårt vennskap i stein. Det gjør vi ved å avduke en minnebauta her i Melenci park. Den skal minne oss om flere ting. Først og fremst om det vennskapet vi har- men steinen skal også minne oss om historien bak dette vennskapet. Nemlig 2 verdenskrig og det som skjedde både her og ellers i verden. Vi skal ikke glemme. Det er viktig at vi kjenner historien når vi skal forme fremtiden.
Det er også hyggelig å tenke på at dere i Melenci har en stein med inngraveringen Fauske. Slik at dere har deres Fauske park og vi har Melenci park. Tilstede i dag har vi ungdom både fra Norge og fra Melenci. Det er dere som skal bringe denne historien videre. Det er mye uro i verden som bekymrer oss. Vi må alle jobbe for fred og ikke ta noe for selvsagt. Vi skal ikke glemme det som skjedde under 2 verdenskrig, men vi skal også se fremover og dere ungdommer er fremtidens håp for en fredelig verden.
Takk for oppmerksomheten