Aldersvennlig samfunn Gunn, Liss-Ane og Lena

Hvordan kan Fauske bli mer aldersvennlig?

Denne gjengen gleder seg til å komme igang med arbeidet mot et mer aldersvennlig Fauske. Dette er et landsomfattende prosjekt der alle som ønsker vil kunne få komme med sine tanker og meninger. 

Foto: Fra v. areal- og samfunnsplanlegger Liss-Ane Simonsen, folkehelserådgiver Lena Holmstrøm og Gunn Zakariassen som jobber med forebyggende hjemmebesøk. Fauske kommunes gruppe inn i Aldersvennlig samfunn. Foto: Gull H. Pedersen 

- Dersom vi legger til rette for de unge, ekskluderer vi de eldre, men dersom vi gjør det omvendt, blir alle inkludert, kommer det fra den entusiastiske gjengen. 

Tverrfaglig 

De har såvidt startet med det de omtaler som et spennende og viktig arbeid. Så langt har de vært på ei samling hos Kommunenes Sentralforbund (KS) som er de som har hånd om det landsomfattende prosjektet. Fauske er en av flere kommuner som har sagt ja til å være med. Det er satt sammen ei tverrfaglig gruppe med Gunn Zakariassen som jobber med forebyggende hjemmebesøk, areal- og samfunnsplanlegger Liss-Ane Simonsen og folkehelserådgiver Lena Holmstrøm. De har mange tanker om hva som kan gjøres, men understreker at folk i Fauske skal skal få muligheten etter hvert til å komme med sine tanker og meninger. 

- Vi kan for eksempel lage en oversikt over hvor vi har benker. Kanskje trenger vi flere - og hvor skal eventuelt disse stå? Eller det kan handle om god belysning og at veier og stier er tilrettelagt. Det er ofte små grep som skal til for at byer og samfunn blir mer aldersvennlige, sier de.

Ganske naturlig vil eldreråd og pensjonistforbund bli kontaktet, men alle som har tanker om tema aldersvennlig samfunn, skal få anledning å uttale seg. Sannsynligvis kommer dette arbeidet i gang i løpet av våren. 

- Vi ser på flere muligheter for å få kontakt med de som er i målgruppa. Det kan være alt fra å møte dem på et handelssenter, informere i de kanaler vi har tilgjengelig og ellers være tilstede der det kan være aktuelt for å nå fram.

Dette skriver KS:

Eldre er mer enn omsorg

Vi blir flere eldre og vi lever lenger. Om få år er vi dobbelt så mange eldre som i dag. Mange av oss lever nesten en tredel av livet vårt som pensjonister. De fleste av disse årene som friske med uutnyttede ressurser. Eldrepolitikk er utvilsomt mer enn helse og omsorg.

Regjeringens program for et aldersvennlig Norge dreier seg om de friske eldre og det de representerer.

– Skal vi lykkes med en aldersvennlig fremtid må hele storsamfunnet involveres. Dette er et ansvar på tvers. De eldre har selv et ansvar for å bidra til at de får en bra alderdom. Næringsliv, offentlige virksomheter, stat, kommune og frivilligheten må forstå hva denne gruppen kan bidra med, sier Trude Drevland som leder rådet for et aldersvennlig Norge.

I 2016 la regjeringen frem strategien Flere år – flere muligheter, som i hovedsak retter seg mot personer i 60–70 årene som står mellom arbeidsliv og pensjonistliv. Strategien konkretiseres gjennom eldrereformen Leve hele livet. Reformen består av fem innsatsområdet: et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Et aldersvennlig Norge operasjonaliseres gjennom et eget nasjonalt program som hovedsakelig retter seg mot aktører og sektorer utenfor helse- og omsorgssektoren.

Den demografiske endringen med flere eldre blir ofte presentert som trussel mot velferdsstaten og en utfordring for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Men faktum er at vi lever lenge som friske pensjonister. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017 (SSB). De mange, friske, spreke og aktive eldre er en ressurs for samfunnet.

Nordmenns pensjonsalder går sakte, men sikkert oppover. I gjennomsnitt pensjonerer vi oss når vi er 65,5 år (SSP). Årsaken til at folk pensjonerer seg tidlig er sammensatt. Noen ønsker det selv, mens andre føler at de må. Uavhengig av årsak er det mange gode, friske år som skal leves uten å skulle gå på jobb. Disse årene må fylles med meningsfullt innhold for å holde helseproblemene på avstand. Det er dette programmet for et aldersvennlig Norge har i oppdrag å jobbe for, både gjennom bevisstgjøring og gjennom konkret involveringstiltak.

Programmet for et aldersvennlig Norge

Helsedirektoratet har fått et oppdrag for 2019–2020 med å etablere programmet som består av fem oppgaver:

  1. Planlegg for egen alderdom – en kampanje på tilrettelegging av bolig, sosialt fellesskap og et aktivt liv
  2. Eldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn
  3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner – basert på WHOs konsept
  4. Partnerskapsordning for aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter
  5. Ta i bruk seniorressursen i arbeidsliv og frivillig arbeid

Rådet for et aldersvennlig Norge ble etablert i 2019 og består av representanter for syv ulike organisasjoner og virksomheter som skal bidra til gjennomføringen av programmet. Rådet ledes av Trude Drevland. Programmet har sekretariatsfunksjon for rådet. Fra 2021 skal det etableres et senter for et aldersvennlig Norge i Ålesund. Programmets arbeid vil videreføres av senteret. Senteret skal samlokaliseres med det nasjonale eldreombudet som etableres i 2020.