Planstrategien er et verktøy (ikke en plan) der kommunestyret gjør langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. På bakgrunn av dette vurderes hva som skal utarbeides av planer i valgperioden. Planstrategien er et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver, og skal vedtas i hver valgperiode (fire år), innen ett år etter at kommunestyret har trådt sammen.

Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanen er kommunens viktigste overordnete plan. Den styrer all planlegging i kommunen, og setter også mål for Fauskesamfunnets utvikling. Planen omfatter alle tjenesteområdene i kommunen, og gjelder for hele Fauske kommune. Formålet med en kommuneplan er å skape en omforent utviklingsretning som gir langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk. Den skal peke ut den langsiktige utviklingen i kommunen, og angår derfor alle som bor, jobber og lever i kommunen. Kommuneplanen kan etter behov detaljeres i form av kommunedelplaner.

Kommuneplanen varer vanligvis tolv år, men behandles vanligvis på nytt (det vil si at den rulleres) etter kommunevalget hvert fjerde år. Kommunestyret tar beslutning hvert fjerde år om kommuneplanen skal endres eller ikke. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og eventuelle kommunedelplaner revideres i samsvar med vedtatt planstrategi.

Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen omfatter både kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.

Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i kommunen. Samfunnsdelen staker ut langsiktige mål med strategier for samfunnets ønskede utvikling.

Kommuneplanens samfunnsdel er forankret i Plan- og bygningslovens § 11-1 og § 11-2 som lyder: 

"Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.  Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier i kommunen.  Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.  Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private."

Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse.

Arealdelen består av et plankart med bestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Arealdelen viser hvordan arealene i kommunen skal brukes og/eller vernes, og hvordan strategiene fra samfunnsdelen skal realiseres ved riktig lokalisering av tjenester og funksjoner. 

Arealdelen er en grovmasket plan som viser hvor vi skal bygge gode boligområder, næringsområder, veger og kollektivtransport, skoler, barnehager og andre tjenester. Den viser også hvor vi skal ha grønne områder som ikke skal bygges ut. Utbyggingsområder blir senere planlagt mer detaljert i reguleringsplaner

Kommuneplanens handlingsdel er en plan for gjennomføringen av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner og eventuelt andre planer. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak. Tiltakene i handlingsdelen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Økonomiplanen etter kommuneloven kan inngå i handlingsdelen. Årsregnskap og årsberetning danner grunnlag for årlig revisjon av handlingsdelen. 

Kommunedelplaner kan både være tematiske eller arealmessige for for spesifikke områder eller fag. Kommunedelplanene skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen.

Reguleringsplan er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. reguleringsplan kan utformes som enten områderegulering eller detaljregulering, og kan utarbeides både av kommunen og av private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanens arealdel. for kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides.

Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi områdeviseavklaringer av arealbruken. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder som bygges ut gjennom små, private detaljreguleringer.

Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører.

Sektor-, tema- og fagplaner er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomhetsområder eller planer som omhandler sektorovergripende temaer.  Sektor-, tema- og fagplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Det opereres ikke med klart definerte skiller mellom sektor-, tema- og fagplaner, da dette gjerne varierer med de ulike sektorers sedvane. Eksempler på slike planer boligsosial handlingsplan og demensplanen.

Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven.

Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne, og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investerings-del. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang.

Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som er disponert gjennom året, og anvendelsen av midlene. Regnskap utarbeides for hvert kalenderår. Årsberetningen legges fram samtidig med årsregnskapet, og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året.

Årsmeldingen skal rapportere på prioriterte mål og tiltak som er satt i handlingsdelen. Den skal gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Det skal også redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning, blant annet etisk standard og likestilling. Årsmeldingen utarbeides for hvert kalenderår.

 

Føringer, lovverk og veiledere

Planlegging er viktig for å utvikle samfunnet, ta vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper. Planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling. Planprosessene skal skje på en åpen måte, med innsyn og medvirkning. 

På denne siden viser vi til overordnede nasjonale og regionale føringer, retningslinjer og veiledere, som hjelper oss å planlegge samfunnet vårt. Vi gjør oppmersom på at oversikten under ikke er uttømmende. 

Statlige føringer

På nasjonalt nivå utarbeides det forventninger, retningslinjer og andre bestemmelser. Nedenfor har vi ført opp noen av de nasjonale føringene for planleggingen. 
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023

Statlige planretningslinjer
- Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

- Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

- Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regionale føringer

Kommunene må forholde seg til regionale føringer. Nordland fylkeskommune har oversikt over de regionale planene. De kan leses gjennom DENNE lenken. 

Lovverk 

Plan- og bygningsloven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling
- Folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid)
- Helse- og omsorgstjenesteloven (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.)
- Kommuneloven (Lov om kommuner og fylkeskommuner)
- Naturmangfoldloven (Lov om forvaltning av naturens mangfold)

Veiledere

På Regjeringens hjemmesider "www.planlegging.no", finner en nyttige veiledere.