Må du søke?

Tiltak kaller vi det som skal bygges, endres eller generelt skal gjøres i en byggesak. Selv om tiltaket er unntatt søknadsplikten, gjelder fortsatt gjeldende lover og regelverk. Det er du som skal få bygd noe som er ansvarlig for at lover, teknisk forskrift, planer og vedtekter følges. Dette for eksempel at reglene om avstand til nabogrense må overholdes. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk. 

Det er viktig at du setter deg inn i reguleringsplanen for området ditt, eller kommuneplanens arealdel hvis det ikke er laget reguleringsplan der du skal gjøre noe. Slike planer kan sette begrensninger på hva du kan gjøre på din eiendom, både når det gjelder hvor mye av eiendommen som kan bebygges, utforming av bygg, eller formålet med området du bor på.

For å hjelpe deg gjennom prosessen, har Direktoratet for Byggkvalitet laget en egen veileder "Bygg uten å søke” som stiller deg en rekke spørsmål for å vise om du oppfyller reglene eller ikke. Veilederen er delt opp etter ulike typer byggverk som garasje, garasje med separat rom, hagebod eller uthus.

Veiledning fra Direktoratet for byggkvalitet - "Bygg uten å søke"

Her følger en liste over noe av det man kan bygge uten å søke, såfremt det er i tråd med reguleringsplanen eller kommuneplanen der du skal bygge. Bygninger må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
- En frittliggende bygning, hvis det allerede er bygd på eiendommen, som ikke skal brukes til beboelse. Bygget kan ha et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) inntil 50 m². Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyden ikke over 3,0 m. Bygningen kan kun være i én etasje og kan ikke ha kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.
- Tilbygg som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse, bygget kan ha et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på inntil 15 m². Tilbygget må være understøttet og kan ikke overstige to etasjer på det eksisterende byggverket.
- Frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder. Byggverket kan ha et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på inntil 15 m². Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke ha kjeller.

Hvis du ønsker å lese mer om hva som kan bygges uten å søke, såfremt det er i tråd med reguleringsplan og kommuneplan, finner du det i byggesaksforskriften (SAK10) HER.

Det kan foreligge bestemmelser i kommune- eller reguleringsplaner som gjør at tiltaket ikke er unntatt søknadsplikten. Kommunale arealplaner finnes HER. 

Avstandsregler og byggegrenser gjelder også for tiltak unntatt fra søknadsplikten. Husk også byggeforbudssoner langs sjøen og vassdrag.

Det er viktig at du holder deg innenfor tomtens tillate grad av utnyttelse. Mange tomter er fullt utnyttet, noe som gjør at du ikke kan oppføre nye tiltak her uten å søke om dispensasjon.

Ved tiltak og terrengarbeider må du sjekke om det ligger ledninger i grunnen. Overdekning av disse skal ikke endres uten godkjennelse fra ledningseier.

Ifølge plan- og bygningsloven er det forbudt å bygge innenfor et 100 meter bredt belte langs strandsonen. Dette gjelder også på privat eiendom og tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling som beskrevet tidligere.

Det kan også være andre områder i kommunen der det er byggeforbud. Derfor er det viktig å sjekke planstatus for området du tenker å bygge i.

I Landbruks-, næring, fritids- samt reindriftsområder (LNFR i kommuneplanen) er det en rekke begrensninger til hva man kan gjøre. Dersom du for eksempel tenker å gjennomføre byggetiltak i et LNFR-område bør du ta kontakt med en av kommunens byggesaksbehandlere og fagansvarlig for landbruk for å avklare forholdene.

Dispensasjon

Unntaksvis kan det det gis dispensasjon fra begrensninger som stopper ditt tenkte prosjekt. En dispensasjonssøknad er kort fortalt en velbegrunnet søknad til byggesaken din om at det du ønsker å bygge bør unntas bestemmelser i lov, forskrift, vedtekter eller kommune-/reguleringsplan.

Vilkårene for å dispensere fremgår av plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2.

Det er to vilkår som begge må være oppfylt:

• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
• Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Hvis det du tenker å gjøre ikke er unntatt fra søknadsplikten som beskrevet tidligere, må du i de fleste tilfeller ha et ansvarlig foretak til å søke om og utføre tiltakene for deg.

Likevel åpner plan- og bygningsloven opp for enkelte typer tiltak du kan gjøre selv, men fortsatt må søke kommunen om tillatelse til. Et sammendrag ser du under;
- Et enkelt tilbygg (ikke påbygg) hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50m2. Tilbygget kan i tillegg ha kjeller uten at denne regnes med i BRA. Tilbygget kan ikke inneholde egen boenhet.
- En enkelt frittliggende bygning, f.eks. garasje og som ikke skal brukes til beboelse, og hvor BRA eller BYA ikke er over 70m2. Bygningen kan oppføres inntil én etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller uten at denne regnes med i BRA.
- Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet, for eksempel fra bod til soverom.
- Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i Plan- og bygningsloven § 20-1 (1), bokstav j) og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år

Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en veileder for hvordan du søker om byggetiltak på egenhånd. Den oppsummerer de i åtte steg, og kan leses HER.
 

Åtte steg fra idé til ferdig søknad

1. Finn planene og bestemmelsene for din eiendom
2. Hvor stort kan du bygge på eiendommen din?
3. Hva har du lov til å gjøre på eiendommen din og hva må du ta hensyn til?
4. Du trenger tegninger av det du skal bygge og hvor det skal plasseres.
5. Naboene må varsles før du kan sende inn byggesøknaden din.
6. Send inn en komplett byggesøknad, så sparer du mye tid og ekstraarbeid.
7. Først når kommunen sier ja, kan du starte byggingen.
8. Når bygget er ferdig må du søke om ferdigattest.

De har også nyttig informasjon når det gjelder mindre byggeprosjekter på boligeiendom. Følg DENNE lenken for å få mer informasjon

Dersom tiltaket ikke er unntatt søknadsplikten eller kan utføres selv ut fra kravene under forrige overskrift, må søknaden sendes inn av fagfolk (ansvarlig søker). Arbeidene må prosjekteres og utføres av ansvarlige foretak. I praksis betyr dette at du overlater hele prosessen til de fagfolkene du engasjerer.

Ta kontakt med et foretak som jobber med byggesøknader, som f.eks. arkitekter, konsulenter eller byggmestere. Dette er profesjonelle utøvere som vet hva som er nødvendig for å sende inn en fullstendig søknad til kommunen.

Foretakene som skal ha en ansvarlig rolle i en byggesøknad, det vil si som søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, må erklære ansvarsrett. En erklæring om ansvarsrett bekrefter for kommunen at foretaket påtar seg det juridiske og offentligrettslige ansvaret for søknaden, og at de har den nødvendige faglige kompetansen som loven krever.

I særlige tilfeller kan kommunen etter søknad gi deg personlig ansvarsrett. Det betyr at du søker om og får tillatelse til å gjennomføre tiltaket selv (er selvbygger). Har du erfaring og kunnskap om bygging, kan du for eksempel søke om å bli selvbygger på egen bolig.

For å være selvbygger er det noen vilkår som må oppfylles:

- Du må sannsynliggjøre at du er i stand til å utføre det arbeidet du har søkt om å få gjøre selv (det vil si at du har tilstrekkelige kvalifikasjoner).
- Det må dreie seg om bolig- eller fritidsbygning.
- Bygget må være til ditt eget bruk
- Du må også sannsynliggjøre at arbeidet vil bli utført i henhold til teknisk forskrift