Forurenset masse fra vei

Overskytende jord- og steinmasser fra samferdselsutbygging, som ikke skal brukes på samme lokalitet som de er gravd opp, vil normalt være å anse som næringsavfall – med mindre det er sikkert at massene vil utnyttes som byggeråstoff eller fyllmasser i et annet prosjekt. Forurensningsloven inneholder regler om håndtering av slike masser. Hensikten med disse reglene er å unngå skade på miljøet og samtidig legge til rette for avfallsgjenvinning. Tiltakshaver bør i god tid starte planlegging av hvordan overskuddsmassene skal håndteres, slik at kravene i loven oppfylles og hensiktsmessige løsninger blir valgt.

Oppfrest eller oppgravd asfalt kan ikke brukes til rene utfyllingsformål. Når det gjelder slik asfalt kan asfaltentreprenører ta i mot dette for gjenvinning uten særskilt tillatelse. Denne typen masser egner seg godt for gjenvinning som blant annet bærelag i veier eller tilsats i ny asfalt eller i oljegrus. For mer informasjon viser vi til Kontrollordningen for Asfaltgjenvinning. Dette er en frivillig bransjeorganisasjon som arbeider for å fremme gjenvinning og holde regnskap over gjenvinningsandelen for returasfalt.

Ansvaret for at håndtering av jord- og steinmasser skjer i tråd med kravene i forurensningsloven § 32 ligger hos avfallsprodusenten (den som leverer fra seg massene). Samtidig har også den som mottar jord- og steinmasser ansvar for at den aktuelle håndteringen ikke er i strid med forurensningsloven. Miljødirektoratet og fylkesmannen er myndighet etter  forurensningsloven for hver sine områder når det gjelder mellomlagring og sluttdisponering av næringsavfall. Kommunen har ansvaret for å følge opp forsøplingssaker. Asfalt regnes som forsøpling dersom det er lett synlig og virker sjenerende, eller når det er skjemmende i naturen.

Forurensningsloven § 37 om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding (jamfør § 28 om forbud mot forsøpling), brukes normalt når forsøplingen kan identifiseres som avfall. Det holder at avfallet er skjemmende eller vil være til ulempe for miljøet. Dersom forsøplingen samtidig medfører fare for forurensning, kan saken også følges opp med pålegg til den ansvarlige om å treffe tiltak etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, om plikt til å unngå forurensning. Dersom det ikke foreligger noen tillatelse fra fylkesmannen eller Miljødirektoratet, skal kommunen behandle saken ved å pålegge tiltak.

Betong og teglavfall fra byggeprosjekter

Den som vil nyttiggjøre betongavfall må sørge for at bruken ikke er i strid med forurensningsforbudet, jf. forurensningsloven § 7. Den som vil gjennomføre et tiltak som kan medføre fare for forurensning, må derfor normalt søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Dersom betong– eller teglavfall er forurenset med tungmetaller, PCB eller andre helse- eller miljøskadelige stoffer og brukes som erstatning for andre masser, vil det kunne føre til at mennesker eller organismer kan komme i kontakt med skadelige stoffer. Skadelige stoffer vil også kunne vaskes ut fra massene og forurense grunnvann, overflatevann, grunn og sedimenter. Bruk av avfallet vil i tillegg kunne innebære en risiko for ukontrollert spredning av forurensning ved senere graving og forflytning av massene.

Med mindre det er åpenbart unødvendig, skal den som bruker betong– eller teglavfall til anleggsarbeider kunne dokumentere at avfallet kommer fra byggverk der forekomsten av helse–
og miljøfarlige stoffer ble kartlagt med et tilstrekkelig antall prøver av en aktør med miljøteknisk kompetanse før byggverket ble revet og kunne fremvise en beskrivelse av kartleggingen.

For mer info se på følgende lenker:

Regler for gjenbruk av betong og andre rive- og anleggsmasser - Fylkesmannen

Disponering av betong og teglavfall - pdf - miljødirektoratets faktaark m14

Mellomlagring og sluttdisponering av jord og steinmasser som ikke er forurenset - pdf- miljødorektoratets faktaark m1243