Presten var invitert til å snakke om helsefremmende lederskap for ledere i «Helse og omsorg» i Fauske kommune. Han startet med å fortelle om sitt sabbatsår i 2008 da han dro til Palestina – for å gjøre noe helt annet enn han hadde gjort de siste 15 årene. Han følte seg full av energi mens han jobbet i et av verdens verste kriseområder. Da han kom hjem reflekterte han over dette.
- Hvorfor var jeg egentlig så full av energi midt i en av verdens verste kriseområder, mens vi hjemme i all vår trygghet nok til tider kan føle oss umotivert og sliten?Han oppdaget tre faktorer rundt hva som gir god helse på en arbeidsplass. Dette fant han også bekreftelse for i en forskningsartikkel. Det handler om mening, fellesskap og frihet. Dirk kjente det svært meningsfullt å jobbe på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
- Det var bruk for meg, sier han og drar en sammenligning til Fauske kommune.
- Våre oppgaver er like meningsfulle. Men samfunnet forteller oss gjerne det motsatte. De klager på helsevesenet, dårlige lønnsvilkår, jaget etter vellykkethet og evig ungdom. Men noe av det mest meningsfulle, er å jobbe med sårbare mennesker. Og vi har alle behov for å bli sett. Enten det er gutten i slummen i Nairobi eller den demente damen på sykehjemmet. Menneskeverdet er likt for alle.
Dirk mener også at felleskapet på jobb har stor betydning for alle mennesker.
- Det kollegiale mangfoldet er enormt viktig. Forskjellighet er ingen trussel, men en enorm ressurs. Det som kjennetegnet vårt felleskap dette året, var sterk og god ledelse fra hele organisasjonen. Vi fikk klare oppgaver og organisering med tett og forutsigbar oppfølging. Men dette stiller store krav til den øverste ledelsen.
Han stilte spørsmål om noen ser og anerkjenner jobben som de ansatte gjør med gamle, syke, rusmisbrukere, funksjonshemmede? Blir vi sett? Har vi fora hvor vi kan bearbeide, reflektere og ha innflytelse? Det som gir inntrykk gir nedtrykk om det ikke får uttrykk. Dette gjelder særlig i arbeid med mennesker.
Hvordan vi har det hjemme, spiller også en stor rolle i forhold til jobben, mener Dirk. Har vi noen som verdsetter oss for den vi er? Er vi verdsatt for den vi er og ikke primært for det vi gjør? Verdsetter vi våre medarbeidere først for dem de er og dernest for det de gjør?
Til slutt snakket presten om frihet.
- Jeg tror det er viktig at vi har en viss mulighet å prioritere vår arbeid etter våre sterke sider og evner, kunne blomstre, istedenfor å bli låst inne i oppgaver som ikke kommer så lett. I en god organisasjon må det gå an å fordele slik at jeg primært får bruke styrkene mine. Det handler om å se og bli sett.
Det var kommunalsjef Ole Reidar Sollund som hadde invitert Gieselman til lederseminaret i sammenheng med arbeidet rundt Helsefremmende lederskap spesielt med fokus på nærværsledelse. Sollund opplevde at prestens tilnærming til tema var meget bra.
- Det positive menneskesyn, den gode samtalen og den nødvendige samtalen er viktige elementer i vår tilnærming på det å lede mennesker som har behov for å bli sett og hørt. Dette er noe Dirk, i egenskap av sin profesjon som prest, er vant å forholde seg til.