Eksemåler på innsatsområder innenfor miljørettet helsevern er klima i skoler og barnehager, ulykkespunkt i nærmiljøet, lokale støykiler, tilsyn med drikkevannsforsyningen (sammen med Mattilsynet), samt hygieniske forhold i svømmehaller, frisørsalonger med mer. Næringsmiddelhygiene faller ikke inn under lovgivningen vedrørende miljørettet helsevern, men ivaretas av Mattilsynet. Grensedragning i forhold til arbeidsmiljø- og forurensningslovgivningen kan i praksis være noe uklar. På mange måter utgjør miljørettet helsevern en sikring i forhold til områder der det ikke finnes annen spesiell lovgivning.

Kommunestyret, eller den det gir fullmakt, skal utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som er tillagt kommunen innenfor miljørettet helsevern. Slik fullmakt er i mange kommuner gitt til kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen kan dessuten fatte vedtak på vegne av kommunen i hsastesaker.

Siden kommunen er tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern, forekommer det saker der kommunen fører tilsyn mot seg selv. Dette gjelder for eksempel inneklima og hygiensiske forhold i skoler. På den ene siden er kommunen ansvarlig for driften av skolene og dermed også inneklima og hygiensiske forhold. På den annen side er tilsynet med at kommunen følger lovgivningens regler på dette området, tillagt kommunen selv. For at denne ordningen skal fungere tilfredstillende, kreves stor ryddighet internt i den kommuneale forvaltningen.

Bestemmelsene om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven er utdypet med forskrifter, blandt annen en generell forskrift, samt en rekke andre forskrifter som omhandler spesielle ormåder; for eksempel innen vannforsyning, hygiensiske forhold i skoler og barnehger, svømmehaller og badeanlegg med mer. MAnge av disse forskriftene er bygd opp omrking de samme internkotrollprisnisppet som finnes for emsempel i arbeidsmiljøloven. Dette innebærerer at den som er ansvarlig for driften av virksomheten, selv skal ha ordninger for å påse at driften foregår i samsvar med kravene i lovgivningen.

Kommunen kan, for å ivareta sine oppgaver innen miljørettet helsevern, kreve en utredning av de helsemessige konsekvensene av ulike tiltak og tjenester i lokalsamfunnet. I visse tilfeller har man plikt til å varsle kommunens miljørettede helsevern om iverksetting av virksomhet, og i noen tilfeller kreves godkjenning før virksomheten etableres. Dette gjelder for eksempel ved etablering av frisørsalonger. Kommunen kan også pålegge den som er ansvarlig for en virksomhet, å rette opp forhold som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Dersom virksomheten medfører overhengende fare for helseskade kan kommunen kreve at virksomheten stanses. Det kan på visse vilkår også gis tvansmulkt dersom pålegg om retting ikke følges opp. Loven inneholder også bestemmelser om straff dersom regler innenfor miljørettet helsevern brytes.

Arbeidet med miljørettet helsevern er hjemlet i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven): http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928

Forskrift om miljørettet helsevern: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-25-486