Orientering om retten til å klage på karakter

Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på standpunktkarakterer. Orienteringen er skrevet for deg som er elev i grunnskolen og foreldrene dine. Hvis det er noe dere ikke forstår, bør dere spørre lærer eller rektor. Bestemmelser om klager på karakter finnes i forskrift til opplæringsloven kapittel 5.

Hva kan du klage på?

Du kan klage på alle standpunktkarakterer. Du kan dessuten klage på eksamenskarakterer. Klageretten gjelder også hvis du ikke får standpunktkarakter. Skjer det skal du og foreldrene dine ha fått skriftlig varsel om dette. Du kan ikke klage på underveisvurderingen. Underveisvurdering er et redskap for deg og lærer i læreprosessen. Dersom du eller foreldrene dine mener at skolen ikke har gitt deg underveisvurdering som følger av regelverket, kan dere ta dette opp med skolen.

Når settes standpunktkarakterer i skolen?

Valgfag – 8.,9. og 10.trinn

Mat og helse og musikk – 9. trinn

Øvrige fag – 10.trinn

Hvem kan klage på karakter?

Du som er elev, eller den du gir skriftlig fullmakt, har rett til å klage på karakter. Er du under 15 år, må foreldrene dine samtykke i klagen.

Foreldre til elever som er under 18 år har klagerett, det betyr at de har rett til å klage selv om du som elev ikke er enig i det.

Hvordan klager du?

Klagen må være skriftlig, og den som klager må underskrive klagen. Det må stå i klagen hva du vil klage på. Hvis du klager på karakter etter skriftlig eksamen trenger du ikke å begrunne klagen. Hvis du klager på standpunktkarakter, på karakter i orden og oppførsel eller muntlig avgangsprøve, bør du begrunne klagen. Klagen sendes til rektor. Rektor sender klagen din og uttalelser fra skolen til Fylkesmannen, som er klageinstans. Du skal ikke sende klagen din direkte til Fylkesmannen, det vil forsinke klagebehandlingen.

Når er klagefristen?

Klagefristen er 10 dager. Fristen regnes fra det tidspunkt du eller foreldrene dine er gjort kjent med karakteren, eller burde gjort dere kjent med den. Hvis du ber om begrunnelse for karakteren blir klagefristen avbrutt, og nye 10 dagers frist gjelder fra det tidspunkt du har fått begrunnelsen.

Hva skjer hvis jeg klager på standpunktkarakterer?

Hvis du klager på en eller flere standpunktkarakterer må faglærer skrive en begrunnelse for karakteren din, og rektor må skrive en uttalelse om hvordan skolen har behandlet saken. Saken sendes deretter til Fylkesmannen og du får en kopi. Klagen din og opplysninger fra skolen vil sammen danne grunnlaget for Fylkesmannens behandling av saken. Det er viktig å vite at Fylkesmannen bare skal ta stilling til om de bestemmelsene som gjelder for karaktersetting er fulgt. Fylkesmannen skal ikke overprøve lærerens faglige skjønn. Det betyr at Fylkesmannen ikke skal ta stilling til om karakteren din er riktig i forhold til det faglige nivået ditt. Her er eksempler på bestemmelser som skal være overholdt:

  • Faglærer skal beskrive hva du kan i forhold til kompetansemålene i læreplanen for faget.

  • Vurdering i orden og oppførsel skal ikke være blandet sammen med vurdering i det enkelte faget.

Dersom Fylkesmannen kommer til at bestemmelsene som gjelder for karaktersetting ikke er fulgt, eller at det er tvil om at bestemmelsene er fulgt, opphever Fylkesmannen karakteren din. Saken blir da sendt tilbake til skolen hvor rektor og faglærer skal gjøre en ny vurdering. Rektor setter deretter endelig karakter. Du bør være klar over at oppheving av karakteren ikke nødvendigvis fører til at du får en bedre karakter. Når rektor og faglærer foretar en ny vurdering, kan rektor bestemme om karakteren skal endres eller bli stående. Den nye avgjørelsen skal begrunnes. Du kan ikke klage på den endelige karakteren.

Hva skjer hvis jeg klager på karakter i orden og oppførsel?

Hvis du klager på karakteren din i orden og oppførsel skal både kontaktlærer og rektor skrive en uttalelse. Dette skal ligge ved klagen din når det sendes Fylkesmannen:

  • en fyldig begrunnelse for karakteren

  • hvilke tiltak skolen har gjort for å rette karakteren

  • opplysninger som viser at du og foreldrene dine har mottatt skriftlig varsel om faren for at ordens- og oppførselskarakteren kan bli en annen karakter enn God

  • hvilke karakterer du har fått i orden og oppførsel tidligere

  • papirer som viser hvordan skolen har behandlet saken, eventuell korrespondanse med hjemmet, og annen relevant dokumentasjon

  • kopi av ordensreglementet på skolen

Du eller foreldrene dine skal ha kopi av det som sendes Fylkesmannen. Hvis Fylkesmannen kommer til at det er grunnlag for å gjøre om vedtaket, er det Fylkesmannen, og ikke rektor, som setter ny karakter. Den nye karakteren vil bli fastsatt på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Fylkesmannens avgjørelse er endelig.

Hva skjer hvis jeg klager på skriftlig eksamen?

Hvis du klager på karakter etter skriftlig eksamen har du rett til å få se besvarelsen din og få vite retningslinjer for sensuren, hos rektor. Deretter skal noen som ikke har sensurert besvarelsen din tidligere se på den på nytt, disse skal ikke jobbe ved den skolen du går på. De som får denne jobben sitter i det som kalles Klagenemd, ei nemnd består av 3 personer. Klagenemnda skal ta stilling til om karakteren du har fått er urimelig. Hvis nemnda kommer til at karakteren er urimelig, skal det settes ny karakter. Hvis karakteren blir endret, blir den vanligvis satt opp. Du bør være klar over at det hender at karakterer blir satt ned etter klagebehandlingen.

Hva skjer hvis jeg klager på muntlig eksamen?

Ved muntlig eksamen kan du bare klage på formelle feil. Feilene må da være slik at de kan ha hatt betydning for karakteren du fikk. Sensor, faglærer og rektor uttaler seg, og sender uttalelsene til Fylkesmannen. Kopi skal sendes til deg eller foreldrene dine. Dersom du får medhold i klagen, opphever Fylkesmannen karakteren din. Hvis du ønsker det, kan det holdes ny eksamen for deg. Da trekkes det på nytt hvilket fag du kommer opp i. Forberedelsestiden er den samme som ved ordinær eksamen.

Særskilt tilrettelegging ved eksamen / Fritak fra vurdering og eksamen

Noen elever trenger at forholdene blir lagt til rette slik at de får vist kompetansen sin. Eksempler på det er at elevene:

får lengre tid
får hvilerom
får lest opp oppgaveteksten 
får oppgaven på tegnspråk eller punktskrift
får bruke tale til tekst-program

Hvordan kan elevene få tilrettelagt eksamen?

Eleven eller foreldrene må sende en søknad til rektor. Rektor avgjør om og hvordan forholdene skal bli lagt til rette. Eleven kan få tilrettelagt eksamen selv om hun eller han ikke har vedtak om spesialundervisning.

Søk om tilrettelegging under eksamen:

 

Søknader om fritak fra vurderinger og eksamen

 

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver gir skolene kunnskap om elevene sine grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Prøvene er obligatorisk og gjennomføres på høsten i 5., 8. og 9.trinn. For 9.trinn gjennomføres kun nasjonal prøve i lesing og regning.

Mulighet for fritak nasjonale prøver

I forskrift til opplæringsloven § 2-4 står det:

«Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført.»

 

Videre står det i bestemmelsens andre ledd at:

«For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8 eller § 3-12. Eleven sjølv eller foreldra kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene.»

Kartleggingsprøver

Kartleggingsprøvene i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter på 1.-4. trinn, er laget for å finne elever som treng ekstra oppfølging. Det er viktig at elevene blir sett tidlig i løpet slik at de kan få tilbud om den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er også et verktøy for å hindre at elever blir hengende etter senere i opplæringsløpet.

Resultatene fra prøvene gir bare informasjon om elever som er rundt eller under ei definert bekymringsgrense. Kartleggingsprøvene består av mange lette oppgaver. Derfor gir prøvene lite informasjon om elevene som får til alle eller nesten alle oppgaver. Elever som har alt rett eller nesten alt rett, er ikke nødvendigvis spesielt flinke elever. Derimot treng elevene som havner under bekymringsgrensen, ekstra tilrettelegging.

Veiledning angående fritak fra vurdering med karakter

 

Utdanningsdirektoratet understreker at elever som er fritatt fra vurdering med karakter skal ha vurdering uten karakter. Det er kun elever som er fritatt fra opplæring, som også er fritatt fra vurdering uten karakter.

Det er ingen andre fritak fra vurdering med karakter enn de som finnes i bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-24 i forskrift til opplæringsloven.

Det er rektor som fatter vedtak om fritak fra vurdering etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Et vedtak om fritak fra vurdering med karakter er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Fritak fra vurdering med karakter og poengberegning for inntak i videregående opplæring

Fag hvor eleven er fritatt for opplæring eller vurdering med karakter teller ikke med i poengberegningen ved inntak til Vg1.

Forskrift for fritak med karakter finner du her.

Kommunen har utarbeidet egne skjema som kan benyttes ved søknad om fritak. Disse finner du her 

Vurderinger

Vi vet at vurdering har stor innvirkning på elevenes og lærlingenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. På Utdanningsdirektoratets sider finner du fagtekster, filmer og refleksjonsspørsmål knyttet til vurdering.