For 76 år siden, 8. mai 1945, ble hattene kastet og jubelen sluppet løs. Endelig var Norge igjen blitt et fritt og selvstendig land. Krigen hadde lært oss noe, den hadde lært oss at lille Norge både har en enorm styrke og et meget sterkt samhold, men også en sårbarhet og behov for bistand og samarbeid med andre hvis vi blir truet. Rett etter 2. verdenskrig gikk derfor Norge sammen med 50 andre land og dannet de Forente Nasjoner (FN), for å sikre freden og unngå en ny verdenskrig.

FN- pakten la grunnlaget for nye kjøreregler i internasjonal politikk, med det grunnleggende utgangspunktet at alle land fritt skal kunne bestemme over seg selv. Siden 1945 har Norge bistått med nesten 90 ulike militære bidrag i utenlandsoperasjoner foretatt av FN, NATO, EU, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller i koalisjoner ledet av USA.

Etter terrorangrepet på USA den 11. september for 20 år siden gikk Norge, som en del av NATO, aktivt inn og støttet grupper som kjempet mot Taliban-styret i Afghanistan. Når USA og NATO trekker sine styrker ut, er det varslet at Norge med sine spesialstyrker og feltsykehus blir de siste ut. Norge har mistet ti soldater, og flere er blitt skadet fysisk og psykisk av krigen. Det ligger en spenning og usikkerhet når en slik langvarig operasjon skal avsluttes, og vi kan bare håpe på at taliban vil opptre pragmatisk og løsningsorientert. 

 

 

 

I fredsbevarende arbeid har også frivillige, slik som Røde kors spilt en viktig rolle. Røde kors ble stiftet så tidlig som i 1863 med formål om å hjelpe såre og skadde i krig, uansett hvilken side man sto ved. Og opp gjennom årene har Røde kors, og mange andre frivillige stilt seg disponibel for å hjelpe i både krig og fredstid. Jeg er stolt over at vi fremdeles har et sterkt frivillig engasjement på Fauske og i Norge, og at så mange frivillige stiller opp og hjelper der det trengs.

Veteraner. De Norske soldater og styrker er høyt ansett, og Norge har noen av verdens beste spesialstyrker. Dette skyles selvfølgelig ervervet kunnskap, erfaring, øvelse og godt utstyr, samtidig så er jeg overbevist om at holdningene vi har med oss fra en god og fredelig oppvekst i Norge har veldig mye å si. Norge er et av verdens mest demokratiske og fredelige land, og i møte med fremmede land og mennesker kan vi vise vei til andre muligheter og til demokratiske løsninger og fred. Men det er også en enorm stor forskjell for våre styrker å forlate dette gode og fredelige landet, og lande i et krigsherjet område. Vi som ikke har opplevd det, men bare hørt historiene, får bare forestille oss hvordan dette har vært. Men vi kjenner ikke det på kroppen, på lydene, luktene, smakene, drømmene…

Det er mye man forsaker med å stille til tjeneste. Noen mister alt, andre må leve med alt. Vi minnes i dag de som har ofret alt for fedrelandet og for troen på frihet og fred. Vi stiller oss også bak alle de som har gitt alt og som trenger vår støtte og hyllest for deres enorme bidrag. Til våre styrker som har vært, og som fremdeles er i tjeneste for Norge, vil jeg på vegne av oss alle meddele vår store takknemlighet for deres bidrag.

 

Jeg vil avslutte med diktet Lars Saabye Christensen skrev for 10 år siden, da vi så brutalt på nytt ble minnet om hvor viktig vårt demokrati, styrke og samhold er.

 

Rammet av flamme og skygge

Slipper jeg alt jeg har i hendene

Og ser: tingene mister sin vekt

Himmelen mister sin farge

Vinden mister sine seil

Tankene mister sin tyngde og ordene sin

Mening

Natten mister sin morgen

Og dagen mister sin sol

Jeg ser: sorgen er et hardt materiale

Vi er sorgens arbeidere

Vi hamrer den, bender den og bøyer

Og former den

Til vi ser: sorgen har ikke

Tilbakevirkende kraft

 

 

 

 

Å minnes de døde er å huske dem

Slik de levde

I øyeblikk og år, i time og sekund

Å ære de døde er å oppfylle deres liv

Selv om ingenting blir det samme

 

 

Rammet av flamme og skygge

Slipper vi alt vi har i hendene

Og løfter en rose

Rosen har rett

 

Så samle dine blomster i en vid bukett

Samle ditt lys for å se gjennom mørket

Samle din glede for å bære all gråt

Samle ditt håp for å holde på drømmen

Samle dine tanker for å tåle all tvil

 

Så samle ditt menneske

Samle våre medmennesker

Samle oss sammen