Innbyggernes forberedelser, lokalkunnskap, og kjennskap til egen kommunes rutiner, kan være avgjørende for hvor godt befolkningen, sammen med det offentlige, kan håndtere en krisesituasjon i tilfeller som f.eks. ekstrem vær, krig eller digitale trusler.

Vi oppfordrer deg til å bli bedre kjent med kommunens rutiner, og at vi sammen hever vår evne til å håndtere en krise.

Hvordan komme i kontakt med oss?

Enkelte hendelser kan medføre tap av de kommunikasjonsmuligheter som både innbyggere og det offentlige er avhengige av. I ekstreme tilfeller kan også veier og de vanlige transportmuligheter være stengt. I slike tilfeller, vil kommunens ansatte bemanne faste steder i den grad dette er mulig. Her vil det etableres tilgang til kommunikasjon, gis bistand,  og informasjon til kommunens innbyggere.

I en krisesituasjon vil kommunen først og fremst prioritere de som trenger det aller mest. Hjemmetjenesten vil så raskt som mulig oppsøke pleietrengenede hjemmeboende, og om nødvendig få bistand til dette av andre som er relevante å samarbeide med. Dette kan for eksempel være frivillige fra Røde Kors.
 

Hvis mangel på kommunikasjonsmuligheter blir langvarig, vil kommunen også forsøke informere ved bruk av oppslag og direkte kontakt.
I den grad det er mulig vil informasjon bli publisert via statlig beredskapskanal som er NRK radio P1, men også andre kanaler og lokalradioer vil kunne benyhttes.
NRK kan komme med viktige meldinger til befolkningen på alle NRKs radiokanaler. Det spiller derfor ingen rolle om du hører på P13 eller P1+ så lenge du hører på NRK.

Lokalradio vil også kunne benyttes i den grad disse er tilgjengelige.

 

Ved radioaktiv forurensing og behov for distribusjon av jodtabletter

Kommunens skoler og barnehager har lagret jodtabletter til sine elever og barn.
Indre Salten legevakt og Fauske legesenter har lagre for øvrig befolkning innenfor den aktuelle målgruppen.

Ved akutt behov utenfor skolenes og barnehagenes åpningstid vil disse bli åpnet og bemannet for distribusjon til egne elever og barn.
Øvrig befolkning som ikke selv har anskaffet seg jodtabletter, kan kontakte Fauske legesenter og Familiens hus for små barn og gravide (Rådhusgata 2, Fauske).

Faste møtepunkter:

Sted

Adresse

Bemannes av

Satellittelefoner

Distribusjon drikkevann

Distribusjon jodtabletter

Valnesfjord

Valnesfjord helse- og sosialsenter Helsepersonell/ andre   Møtepunkt for vanndistribusjon   

Fauske legekontor

Helsetunet Helsepersonell     X

Legevakt

Blålysbygget

Helsepersonell/ lege 8816 3140 2947   X

Sulitjelma skole

Sandnes 4 Tilgjengelig personell 8816 3140 4459 Møtepunkt for vanndistribusjon  

Administrasjonsbygget

Torggata 21 Kriseledelse/ teknisk personell/ annet relevant personell 8816 3140 5551 Møtepunkt for vanndistribusjon  

Kommunale skoler- og barnehager

  Helsepersonell/ administrasjon     X

Familiens hus

Rådhusgata 2 Helsepersonell     X

(Satellittelefoner slås kun på i krisetilfeller)

Nødvarsel

Hvordan blir du varslet?

Nødvarsel fra myndighetene

Sentrale myndigheter kan bruke Nødvarsel på mobil for å varsle hele- eller deler av sivilbefolkningen i fred, krise og krig. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer og hva man kan gjøre for å beskytte seg mot faren som har oppstått. 
Det er politiet som har ansvar for utsending av Nødvarsel på mobil i fredstid, men i krig skal også Sivilforsvaret kunne sende ut Nødvarsel.
Du varsles via lyd og en melding, og lyden er utviklet for i størst mulig grad å kunne høres av de med hørselshemming. Varslene vil nå ut til de fleste nyere mobiltelefoner forutsatt at den har 4 eller 5G-dekning. Også enkelte smartklokker, nettbrett og enklere mobiltelefoner, vil kunne motta nødvarsler. 
Det er ikke nødvendig å registrere seg for å motta varslene, men det et er viktig at du kjører alle oppdateringer på telefonen din for å sikre at den støtter mottak av varsler.

Når telefonen din får et nødvarsel, vil den:

  • lage en høy, sireneaktig lyd – selv om du har lav lyd, stillemodus eller "ikke forstyrr"
  • vibrere
  • lese opp meldingen (hvis din telefon støtter tekst til tale)

Les mer om nødvarsel på mobil

Varsling via sms og talemeldinger fra kommunen

I spesielle tilfeller, normalt ved alvorlige hendelser, vil Fauske kommune på eget initiativ eller som en formidling av varsler mottatt fra andre etater, sende ut varsler til hele eller deler av kommunen.
Avsenderen på tekstmeldinger vil være Fauskekomm. I noen tilfeller vil varslene også komme som talemelding.
Varslene sendes til alle mobiltelefoner registrert på personer over 16 år som har bostedsadresse innenfor varslingsområdet som er blir valgt.
I noen tilfeller kommer ikke varslingen ut til alle berørte. Det kan være fordi:

  • Telefonen din er avslått
  • Dine kontaktdata er feil.
  • Eier av abonnementet er registrert med annen bostedsadresse enn du befinner deg på.
  • Du har en mobiltelefon som er registrert på arbeidsgiver.
  • Du har hemmelig nummer.

Varsel om ekstremvær

Når kommunen mottar varsel om ekstremvær, flom mv. fra Statsforvalteren i Nordland, vil varslet vanligvis legges ut på kommunens nettsider i de tilfeller der varslet har status rødt, og i noen tilfeller ved orange og gult nivå. Se forklaring på disse nivåene nederst i denne artikkelen.
På alle varslingene bruker vi alltid bildet "Viktig melding fra Fauske kommune".

Motta varsler om ekstremvær fra Varsom.no

Du finner alltid fortløpende og oppdatert varslingsinformasjon for flom, mye nedbør og jordskred for Fauske kommune på nettsiden https://www.varsom.no/ . Dette er en tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane Nor. Her kan du også abonnere på slike varsler via egen app eller e-post.
Vi oppfordrer alle til å abonnere på tjenesten fra Varsom.no og laste ned deres app Regobs

App store

Google play

Generelle værvarsler om ekstremvær for Fauske kommune  kan følges hos Yr.no

Aktsomhets- og farenivå gult, oransje og rødt

Både Meteorologisk Institutt og NVE bruker nå internasjonale standarder på utstedelse av farevarsler og har dermed tatt i bruk farenivåene gult, oransje og rødt. Disse nivåene følger den internasjonale standarden Common Alerting Protocol (CAP) og ble tatt i bruk av Meteorologisk Institutt i mai 2018.
NVE har brukt farenivåene i noe lengre tid og de bruker også grønt som normalstatus.
Du finner forklaring på varsler om flom og jordskred på nettsidene til Varsom.no Aktsomhetsnivåer for flom- og jordskredvarsling

Yr har en egen side der gis forklaring på de ulike farenivåene for vær Farger på farevarslene og mulige konsekvenser. Det er tre farenivåer som har egen farge:

Gult = moderat fare. 
Gult er nok det farenivået du kommer til å se mest. Dette brukes om en moderat farlig situasjon, som kan forårsake skader lokalt. 
Oransje = stor fare
«Dette er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden. Sannsynligvis må du forberede deg, og været kan føre til alvorlige skader.» 
Rødt = ekstrem fare og ekstremvær
«Rødt farevarsel betyr at situasjonen er ekstrem. Dette farenivået forekommer svært sjelden, men kan føre til store skader.»

Tyfonvarsling

Rundt om i landet er det tyfonanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Som ellers i landet, er det i Fauske kommune kun de mest tettbyggede områdene som er dekket av tyfonvarsling. 
Det er Sivilforsvaret som har ansvaret for varslingen, og signalene testes to ganger i året. 

Les mer om hva signalene betyr.

Dette bør du ha hjemme
Dette bør du ha hjemme

Egenberedskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. 
Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. 
Hver innbygger bør tenke på hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få, og hvordan DIN familie kan håndtere det.

Med relativt enkle grep kan en øke sin egenberedskap betydelig, og DSB har laget en enkel veileder for hvilke tiltak som kan gjøres.
Les mer på Slik bidrar du til Norges beredskap

Tilfluktsrom og evakuering

Tilfluktsrom

Myndighetene vil varsle når det er behov for å gå i dekning i tilfluktsrom.
Tilfluktsrommene skal bidra til vern mot trykkbølger og splinter. De som er utstyrt med ventilasjon med ABC-filter, vil kunne gi vern mot kjemisk og biologisk påvirkning

Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg innenfor et område. Disse eies og vedlikeholdes av kommunen. Klargjøring og drift ivaretas av Sivilforsvaret og kommunen.

Private tilfluktsrom er primært bygd for å kunne verne de som har sitt virke på eiendommen der tilfluktsrommet er. Disse er i privat eie og vedlikeholdes av huseierne. De fleste tilfluktsrom er private.

Sivilforsvaret har ansvaret for tilfluktsrom i Norge. Se Sivilforsvarets egen oversikt over offentlige tilfluktsrom og spørsmål og svar om tilfluktsrom.

Offentlige tilfluktsrom i Fauske

Oppgitte tilfluktsrom vil endres fortløpende, og pr 28. februar 2022 er det i offentlige og private tilfluktsrom registrert 2643 plasser i Fauske kommune.
Følgende tilfluktsrom er registrert som offentlige i Fauske kommune:

ADRESSE EIER ANTALL PLASSER
Finneid skole Fauske Kommune

255

Tareveien 7  (Tennishallen) Fauske Kommune

197

Gymnasveien 5 Nordland fylkeskommune

450

Ved krigshandlinger kan det varsles om å søke dekning. Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, bør du søke dekning i kjeller eller rom i midten av bygg. Unngå vinduer

Evakuering

Ved behov for evakuering skal befolkningen følge myndighetenes råd.
I mange tilfeller er det tryggeste å holde seg hjemme. Andre ganger kan det være nødvendig å forlate hjemmet på kort varsel.
Eksempler på kriser som kan true liv og helse, og medføre behov for evakuering, er ekstremvær, omfattende branner eller ulykker med farlig utslipp eller krig.

Vet du hvor du finner hjertestartere i Fauske kommune?

Det finnes flere registre som viser hvor en kan finne hjertestartere i Fauske kommune. Vi har valgt å registrere de hjertestarterne som kommunen har i Hjertestarterregisteret. Dersom noen er kjent med flere en de som fremkommer i oversikten, oppfordrer vi til at dere bidrar til å få disse registrert.

Hvordan forholde seg ved atomhendelser?

Dersom Norge blir utsatt for radioaktivt nedfall vil hendelsen være statlig styrt og det vil iverksettes mange tiltak. Ett av dem kan være å be befolkningen holde seg innendørs, og andre tiltak for å beskytte drikkevann og matvareproduksjon. Norge har en stående atomberedskap og befolkningen vil bli varslet hvis det skulle bli nødvendig.

Tilgang til jodtabletter og hvem skal ta dem?

Kommunen besitter et lager på 2500 jodtabletter, som er lagret ved Indre Salten legevakt og Fauske legekontor, men det beste er om tablettene også finnes i de enkelte hjem.
Kommunens skoler og barnehager besitter ca1350 tabletter til egne barn og elever. Disse vil bli distribuert av personalet i åpningstid/ skoletiden, men gjort tilgjengelig utenfor åpningstid ved behov.

Det er spesielt viktig at barn og unge, gravide, og ammende tar jodtablettene fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år.
De over 40 år har svært liten risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.

Når skal en ta jodtabletter?
Jodtabletter kan ikke tas forebyggende, og skal bare tas etter råd fra myndighetene.  I tilfelle atomulykke vil myndighetene informere gjennom medier og andre informasjonskanaler.

Holdbarhet på jodtabletter?
Jodtablettene har lang holdbarhet, og kan benyttes etter utløpsdato så lenge årlig testing hos Statens legemiddelverk viser at kvaliteten ikke er redusert.
Årlig testing hos Statens legemiddelverk har så langt vist at kvaliteten ikke er redusert, selv om datostemplingen er overskredet.

Her kan en finne mer informasjon om atomsikkerhet:

Helsedirektoratet, Statens strålevern og Statens legemiddelverk har gitt ut en veileder med informajon om hvordan befolkningen skal forholde seg i tilfelle hendelser med radioaktivt utslipp.

Direktoratet for stålevern og atomsikkerhet - hvordan beskytte seg

plakat for hvordan innbyggere skal forholde seg ved radioaktiv forurensing eller stråling.

Veileder for bruk av jodtabletter fra Direktoretet for strålevern og atomsikkerhet:

Veileder for bruk av jodtabletter ved atomulykker - Bokmål

Veileder for bruk av jodtabletter ved atomulykker - Lulesamisk

Veileder for bruk av jodtabletter ved atomulykker - Nordsamisk

Veileder for bruk av jodtabletter ved atomulykker - Sørsamisk

Veileder for bruk av jodtabletter ved atomulykker - engelsk