Teori om alvorlig skolefravær

I Fauske kommune anses skolefravær som alvorlig når eleven har: 

  • Ugyldig fravær: 1 enkelttime eller mer
  • Høyt gyldig fravær: 10 dager i semesteret og/eller 5 dager på tre uker
  • 3 ganger forsentkomming (morgen) på tre uker 
  • Møter opp på skolen, men forlater den igjen. 

Der skolefravær ikke blir tatt tak i tidlig, vil eleven kunne utvikle fravær som vedvarer over tid. Dette kan betegnes som langvarig skolefravær.

 

Gyldig og ugyldig fravær: 

Det er som regel kontaktlærer som bestemmer om eleven er berettiget til gyldig fravær. I hovedtrekk er gyldig fravær sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold du ikke rår over. Ugyldig fravær er noe vanskeligere å definere. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra skolen uten foresattes viten og samtykke, faller inn under kategorien ugyldig fravær.

Ethvert fravær regnes som ugyldig inntil skolen har fått beskjed av elevens foresatte om årsaken til fraværet, og skolen har definert årsaken til fraværet som gyldig. Dersom foresatte og skolen ikke vet hvor eleven er - så er dette både ugyldig og alvorlig fravær.

Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke og derfor må være hjemme fra skolen. Fravær utover det som tenkes å være normalt, skal man være oppmerksomme på. Tilfeller hvor fraværet er usedvanlig høyt (f.eks. grunnet sykdom), kan ikke automatisk regnes som gyldig selv om elevens fravær er meldt av foresatte. Også ved høyt gyldig fravær må årsak undersøkes. Dette for å avdekke om det er rimelige årsaker til fraværet, f.eks. ved å undersøke om det foreligger legeattest.  

 

Årsaker til alvorlig skolefravær: 

Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefravær og problematikken er som regel sammensatt. Vi vet at årsakene til skolefravær både er individuelle og relasjonelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Når en elev ikke ønsker eller klarer å være på skolen, er dette et symptom på at noe er vanskelig.  

Nivå Mulig årsak
Individ

Nevrobiologisk sårbarhet, traumer, psykiske eller fysiske lidelser, rusproblematikk, lærevansker, m.m. 

Familie

Konflikter i familien, manglende struktur, sykdom, dysfunksjonell kommunikasjon, endringer i familiesituasjon, omsorgssvikt, vold eller rusmisbruk, m.m. 

Sosialt Problemer i forhold til venner/mangel på venner, mangel på tilhørighet, mobbing, m.m
Skole

Hyppig lærerbytte, høyt lærerfravær, manglende struktur og forutsigbarhet, dårlig klassemiljø, ikke tilpasset opplæring, m.m.  

I lokalmiljøet

Subkulturelle trender og holdninger til skole, nærmiljø med lite rom for annerledeshet, m.m.

Samfunnsmessige

og kulturelle forhold

Sterkt fokus på prestasjon, «generasjon prestasjon», m.m.  

 

Alvorlig skolefravær i et helhetlig perspektiv: 

Veilederen ser på skolefravær fra et helhetlig perspektiv. Det vil si at alvorlig skolefravær aldri kan isoleres til et enkeltstående problem for den enkelte elev, men må ses i sammenheng med elevens relasjoner og omverden. Det er viktig å anerkjenne elevens individuelle vansker, samtidig som man må være oppmerksom på at partene rundt eleven både kan beskytte mot eller opprettholde problemet.  

Det kan være nødvendig å få hjelp fra andre instanser for å få til dette. For eksempel kan TIMS-teamet og PPT  være viktige støttespiller for skolen og hjemmet. Det samme gjelder andre hjelpetjenester. Det er viktig at alle parter – elev, foresatte, skole og hjelpeapparat, bidrar til en løsning ved å ta sin del av ansvaret.  

Tidlige tegn på langvarig skolefravær: 

Alvorlig fravær: 

  • Ugyldig fravær: 1 enkelttime eller mer
  • Høyt gyldig fravær: 10 dager i semesteret og/eller 5 dager på tre uker
  • 3 ganger forsentkomming på tre uker
  • Møter opp på skolen, men forlater den igjen

Vær oppmerksom på elever som: 

  • Er ekstremt innadvendt eller sjenert
  • Er svært utrygg ved skolestart/etter skolebytte, og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke
  • Snakker aldri høyt i klassen
  • Snakker ikke med voksne/medelever eller kun med utvalgte voksne/medelever
  • Er ofte alene i friminuttet
  • Er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er tilstede i friminuttet
  • Har ofte fysiske plager, for eksempel vondt i magen eller hodet
  • Gir nonverbalt eller verbalt utrykk for nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen
  • Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner og/eller skolerelaterte aktiviteter
  • Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner hvor det stilles krav i skolehverdagen
  • Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen
  • Kontakter foresatte i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen

Bekymrinng fra foresatte: 

  • Tar kontakt med skolen fordi eleven gir utrykk for ikke å ville gå på skolen
  • Blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner
  • Kontakter eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra

Holdninger: 

En felles problemforståelse er et nødvendig grunnlag for å lykkes i å forebygge og snu skolefravær. I tillegg er det av stor betydning at både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er bevisst sine holdninger til problematikken. Noen grunnholdninger en bør reflektere over er: Eleven skal på skolen. Felles problem - felles løsning. Tillitt. Eleven skal høres. Dette er eksempler på holdninger som må etableres for å lykkes med å få eleven tilbake på skolen. 

skolefravær4_400x534.jpg

For å lese mer utfyllende om teori: Se hele veileder som ligger i risk under del 1. 

Hvordan forebygge alvorlig skolefravær?

Alvorlig skolefravær kan forebygges. Forebygging handler om skolens rutiner knyttet til fraværsføring, rutiner for oppfølging av fravær, skole-hjem-samarbeid, samt elevenes læringsmiljø. Både skolen som system og hver enkelt ansatt kan bidra til å forbygge at elever utvikler alvorlig skolefravær. Under kan du lese hva du som lærer kan gjøre for å forebygge alvorlig skolefravær. 

Følgende punkter er gjeldende for samtlige grunnskoler i Fauske kommune: 

  • Det er skolens ansvar å sørge for at skolen til enhver tid har en oppdatert fraværsprotokoll/fraværsoversikt hvor elevenes tilstedeværelse kommer tydelig frem. 
  • Skolen følger veilederens rutiner for hvordan fravær følges opp. Alle lærere gis årlig opplæring i føring og oppfølging av fravær.  
  • Skolens rutiner er kjent og lett tilgjengelige for skolens ansatte, elever og foresatte. 

 

Oppfølging av alvorlig skolefravær: 

Gode rutiner for oppfølging av fravær er forebyggende i seg selv. Retningslinjene understreker blant annet at kontaktlærer skal kontakte foresatte ved alvorlig fravær for å vurdere hvorvidt fraværet er bekymringsverdig og om tiltak må settes inn. Disse rutinene beskrives ytterligere i veilederens del 3: Når eleven har alvorlig skolefravær – hva gjør vi?

Retningslinjer for oppfølging av alvorlig skolefravær finner du HER PDF document ODT document

 

Overgang: barnehage-barneskole-ungdomsskole

Kommunen har utarbeidet et kvalitetssystem med egne prosedyrer for overgangen fra barnehage til barneskole som ligger i RISK. Disse prosedyrene skal sikre overføring av informasjon som kan være med på å forebygge alvorlig fravær. 

Ved alle overganger i skole er det viktig at informasjon vedrørende elevenes fravær videreformidles. Fravær skal være et eget punkt i overføringsmøter mellom barne- og ungdomsskole. 

 

Skole-hjem samarbeid

Et godt samarbeid mellom skole-hjem virker forebyggende mot skolefravær. Skolen har en lovfestet plikt for å legge til rette for samarbeid med hjemmet (se del 4). Skole-hjem samarbeid må ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Dette er viktig for elevens motivasjon og trivsel. Et godt samarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av gode læringsmiljø og læringsresultater. 

Et godt samarbeid innebærer at foresatte opplever skolen som tilgjengelig og at det er en åpen og tett dialog mellom foresatte og kontaktlærer/ledelse. Videre kan skolen jobbe aktivt med å fremme skole-hjem-samarbeidet ved å involvere foresatte i temaer som handler om det psykososiale miljøet, fravær, mobbing, etc. Dette kan skje på ulike arenaer og nivåer, f.eks. i utviklingssamtaler, på foreldremøter eller i FAU. Foresatte har mye kompetanse og tanker rundt hva som er det beste for deres barn. Involvering av foresatte er dermed viktig.

Et viktig ledd i samarbeidet, er å dele informasjon med foresatte. Allerede ved skolestart må foresatte få informasjon om skolens handlingsplan for fravær og rutiner for oppfølging av alvorlig fravær. Foresatte må samtidig gjøres oppmerksom på hva som er gyldig og ugyldig fravær. Denne informasjonen kan med fordel gis både muntlig og skriftlig. Veilederen;  Vær på skolen – hver skoledag ligger i revidert versjon i Riskmanager (Skole) i sin helhet og revideres årlig. Hjemmesideversjon oppdateres i forbindelse med oppdatering av veilederen. 

 Elevens læringsmiljø

Elever som trives og er motivert for å gå på skolen vil være mindre utsatt for å utvikle alvorlig skolefravær. Elever med alvorlig skolefravær gir selv uttrykk for at det å bli sett og anerkjent av lærere er en viktig motivasjon for å være tilstede på skolen. Den enkelte elev har rett til tilpasset undervisning og et godt psykososialt læringsmiljø. 

Elevens læringsmiljø består av det psykososiale læringsmiljø, det faglige læringsmiljø og av relasjon mellom lærer og elev. 

 

skolefravær3

Hva gjør vi når eleven har alvorlig skolefravær?

Arbeid med alvorlig skolefravær krever tett samarbeid mellom alle involverte parter. SAMARBEID er et nøkkelord både ved forebygging og oppfølging av fravær. Denne delen beskriver trinn for trinn hva skolen skal gjøre når en elev har alvorlig skolefravær.

Kontaktlærer skal kontakte foresatte og elev og undersøke fraværsgrunnen når en elev har alvorlig skolefravær. Dersom fraværet er bekymringsfullt, dvs. at det f.eks. er ugyldig fravær eller høyt gyldig fravær, skal kontaktlærer kartlegge fraværet gjennom en kartleggingssamtale (- husk Pedagogisk vurdering). Basert på kartleggingen skal tiltak iverksettes og beskrives i en samarbeidsavtale. Etter tre uker skal tiltak evalueres, og videre tiltak skal vurderes.

handlingstrapp.png

Der skolefravær ikke bedres betydelig ved å følge retningslinjene i veilederen, er det viktig å trekke inn samarbeidspartnere som for eksempel TIMS-teamet, PPT, barneverntjenesten, BUP, eller andre.  Det er viktig å sørge for at èn instans tar en koordinerende rolle, og sikrer at det blir etablert en ny samarbeidsavtale der roller og ansvar fordeles. Klar ansvarsfordeling og tydelige retningslinjer for hvordan fraværsproblematikk skal jobbes med, også utover skolen, er nødvendig.

Ansvarsområder og relevant lovverk

Barn og unge har en lovpålagt rett og plikt til skolegang på grunnskolen, det vil si 1.–10. trinn. Det er flere lovverk som er relevante i forbindelse med å sikre at eleven fullfører grunnskoleopplæringen. Fullversjon vil vise ansvarsområder og relevante lovverk som elev, foresatte og skole må forholde seg til. I tillegg beskrives ansvarsområde, relevante lovverk og henvisningsgrunnlag for de instansene som kan være til hjelp og nytte i forbindelse med alvorlig skolefravær.

 


 

Skolens handlingsplan for forebygging av fravær

 

  1. FØRING AV FRAVÆR

a. Kontaktlærer er ansvarlig for å føre fravær. Fravær skal føres hver dag.

b. Eventuelle timelærere/vikarer må daglig føre fravær.

 

2. KONTAKT MELLOM SKOLE OG HJEM VEDRØRENDE FRAVÆR

a. Foresatte gis oversikt over fravær i Skooler (skolens kommunikasjonsplattform)

b. Foresatte skal kontakte skolen straks elev uteblir (uavhengig av årsak).

c. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer kontakte foresatte for å avklare fraværet. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen.

d. Kontaktlærer skal informere hjemmet umiddelbart ved alt ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig grunnlag.

e. Skolen skal ha direkte kontakt med foresatte vedrørende fravær. All kontakt med foresatte og/eller elev vedrørende fravær skal loggføres.

 

3. RUTINER FOR OPPFØLGING AV ALVORLIG FRAVÆR

a. Skolen følger retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær (se tabell 3, punkt 2.2.1 og del 3).

 

4. DRØFTING AV FRAVÆR PÅ SKOLEN

a. Ledelsen går gjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær hvert kvartal.

b. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skal det holdes jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelsen for å drøfte fraværssituasjonen samt vurdere tiltak. Det er avgjørende at tiltak igangsettes etter kort tid, og at disse evalueres jevnlig.

 

Det er egne prosedyrer for føring og strykning av fravær fra elevens vitnemål.

Retningslinjer for oppfølging av alvorlig skolefravær

1. KONTAKT 

Det er viktig å opprette et tett samarbeid mellom skole og hjem tidlig.  

Kontaktlærer tar kontakt med foresatte ved: 

  • Ugyldig fravær: 1 enkelttime eller mer 

  • Høyt gyldig fravær: 10 dager i semesteret og/eller 5 dager på 3 uker  

  • 3 ganger forsentkomming (morgen) tre uker  

  • Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen 

 

Ved bekymring for fraværet/ytterligere forsentkomming/gjentatt ugyldig fravær fra enkelttimer informeres ledelsen og helsesykepleier (evt. skolekurator, miljøterapeut eller andre ressurspersoner). Deretter innkaller kontaktlærer til møte med elev og foresatte. Kontakt loggføres. 

Behov for samarbeid med barneverntjenesten og/eller politi må vurderes fortløpende. 

2. KARTLEGGING 

Dersom det er bekymring for fraværet må skolen kartlegge elevens helhetlige situasjon og innhente informasjon fra elev og foresatte. (Se vedlegg: Mal for kartleggingssamtale og Pedagogisk vurdering). All kartlegging loggføres. Ut fra ha kartleggingen viser, skal aktivitetsplikten vurderes. Kontaktlærer har ansvar for at rektor holdes orientert. 

 

 

3. TILTAK 

Skolen skal igangsette tiltak ut ifra kartleggingen. Tiltak skal avtalefestes i en samarbeidsavtale.  

 

4. EVALUERING OG VIDEREHENVISNING 

Tiltak skal evalueres innen tre uker. Dette skal gjøres i et evalueringsmøte sammen med foresatte og elev.